Mitt lille hus.

Fra den store byen

kunne jeg se inn i det lille huset mitt.

Ikke det at det lå i byen,

det lå langt utenfor byen,

på en annen kant av landet

Der lå det sammen med søstrene sine,

i en avsidesliggende klynge av hus

som plutselig dukket opp på en plass

der det ikke var noen andre hus.

Men der satt jeg

og kikket

på det vesle huset mitt

som var så tomt

men likevel så fullt

av minner

og av lengsel.

Jeg kunne kjenne en smerte

av savn

stikke i meg

i det jeg vandret

fra hjørne til hjørne

i den lille stuen

Alt var som den gang

da jeg forlot huset

bilderammene jeg hang opp

de hang der

blomstene av silke

sto enda i vinduet

og stearinlyset på bordet

var enda ikke tent.

Jeg gikk bort til disken i den store cafeen

bestilte nok en stor kopp sort kaffe

men denne gangen bestilte jeg og et kakestykke til.

Så gikk jeg tilbake til plassen min

ved det store vinduet for å se videre

på det jeg nå hadde oppdaget.

Det lille huset som lå der i en klynge

sammen med søstrene sine

Det var det eldste huset kunne man tydelig se

det var det minste huset med hage med gress

og med epletre.

Den lille

sorte ovnen

som varmet

så godt sist vinter

sto der så kald

og så ensom.

Vinflasken

og glassene

på det lille bordet

bar et tungt

teppe av støv

I sofaen

som ingen satt i

var alle putene

akkurat der jeg hadde lagt de.

Natten gled sakte og lydløst inn

over den store byen.

Som et magisk teppe gled den mellom meg

og det store vinduet mot min scene

Fra galleriet kunne jeg ikke lenger se

inn i det lille huset mitt.

De andre husene

kunne jeg se,

badet i et varmt lys

av liv og glede

og av kjærlighet

Nå kunne jeg bare se

en skygge

der jeg trodde

det skulle stå

Hadde jeg bare ikke vist

at det var der det lå

Når jeg gikk ut i den store byens

tufse høstmørke

så hadde jeg bestemt meg.

Jeg ville dra bake til det lille huset

med hage, gress og epletre.

Jeg ville plukke eplene på treet

og sette bilder i rammene.

Jeg ville sette levende blomster i vinduene

og tenne stearinlyset på bordet

For så å kunne sette meg rolig ned

med et glass vin

og lytte til ilden

som spraker

fra ovnen.

Fra nå av skulle alle kunne se

det lille huset i klyngen

med søstrene sine.

Fra nå av skulle også dette huset skinne

av liv, glede og av kjærlighet.

Og ingen skulle lenger tenke

at dette var det minste huset

som lå der i en klynge

med søstrene sine.

Kong Laban

Kong Laban er konge

over landet Labanela

Labanela er landet oppe i skyene

som så veldig mange lera.

Men la de nå bare le

av landet Labanela,

for vi vet at når vi skal reise til Labanela,

står kong Laban og spiller

på labanelafela

og labanelabananer og labanelameloner

er dekket på alle border

av Kong Laban

og alle hans vakre

tre og tyve koner...

230711

Natta kom så fort

og du

kom ikkje heim

Lys skal syna veg

frå sorg

mot håp

og rettfred

Stille rådar

Soldatar på taka

speider over byen

Musikk frå ein café

Maskingevær

Everybody hurts

Dei voktar vårt fedreland

og vår konge

Dei voktar våre gatar

og våre hus

Dei vokter deg

og dei vokter meg

Blomar veks

opp frå asfalt

ut or kald stein

Blomar for kjensler

Roser for vår kjærleik

Vårt lys er tent

Vårt lys er tent for deg

Vener.

Eg kan sjå at du morar deg og at du ler i mot meg,

og kosar deg med med alle venene dine

Du ler høgt og synger med.

Men du har vel dine stunder,

har du ikkje det?

Eg kan sjå i augo dine at du er ein god ven.

Du trekkjer venene dine imot deg

og gjer at dei har det vel.

Men du har vel dine dagar,

kven har ikkje det?

Eg kan sjå at du er livleg og likar å prate

i din iver og glød om alle moglege ting

blir ofte eit trygt og naturleg midtpunkt.

Men du har vel dine periodar.

Har du det bra?

Eg kan sjå at når du ser ned er det ei smerte i deg,

når alle venene har gått heim

og lyset er av for kvelden.

Då vil eg at du skal veta

at eg tenkjer på deg...

En helt vanlig - gul buss

Her står jeg igjen

venter på sorgen

som skal komme -

en gul buss

Et sort teppe

av varm snø

Lukten av redsel

og varm eksos

Mørket lyser

mot meg

- okergult -

fra et gatelys

Langsomt

kommer den

mot meg -

en gul buss

mot enerens

endestopp.

----

Vet ikke hvor du er

vet ikke hva du gjør

men du skulle vært her

for det er det du bør

Usynlig

står jeg her

og venter

på en helt vanlig -

gul buss.

Bilde: http://www.busshobby.org/images/diverse/dab%20leyland%20bergen.jpg

Erverdige Hotell Hjerterom

Du vil så gjerne tro
at du blekner
bak moderne
Hotell Funkis
De glatte
sorte fasader
med sin iskalde
stilige glød

Med alle dine rettigheter -
Hotell Hjerterom;
skal enhver kunne nyte
din ville, varme sjarm
Som varm sjokolade
i et sjokoladeboblebad

Om du bare orker slippe taket
for å nyte den gode opplevelsen
av det minimalistiske
og det modernistiske
i et hett møte
med det ømme
sarte romantiske

Kanskje du til og med
kan lukke øynene
la deg bli dratt med
i et eventyr
du i dine villeste fantasier
ikke ante
fantes i deg

La deg bli trollbundet
av det spennende...
la deg skremmes
av det kriminelle...
gremmes
av det forferdelige.

La meg så lede deg
trygt til din havn
etter den villeste storm
du noen gang har opplevd
Og som du aldri
skal oppleve igjen.

Eg vil gje deg
ei hand
å halde i
Eg vil gje deg
ei hand
di hand kan
kvile i

Eg vil låne deg
mitt øyre
som du kan
kviskre i
dei orda
du ikkje
vil sei

La din kropp
få kvile
i armane mine
ditt hjarte
lettast av ord
din løyndom
gjer deg
ikkje fred
om du aleine ber

Lyrebekk

Eg vil skriva om noko,
men eg veit ikkje om kva.
Eg vil skriva noko
lyrisk.
Eg
vil
skriva
om
ord
som
renn
som
ein
bekk
nedover
arket
og
den
skal
vera
blå
Sakte
renn
den
mot
den
kvite
F O S S E N
som kaster
vatnet ut
og ned i den deilige
grøne dammen mellom trea
der eg og orda mine kan bada og kosa oss!

Den søte svie

Som en stor katteklo
traff ordene dine
mitt bryst

Rev meg opp
med vilje
og med lyst

Mine dypeste sår
kommer aldri
til å gro

Det er der
innerst i sjelen min
du skal bo

.

med en sort tusjpenn
ble et punktum satt
et merke i vår sjel
i en setning som ikke ble sagt

med kjærlighet
i en romeo-og-julies-verdensdel
ble vi innestengt i vår sjel

vi forlot våre følelser
da drømmer ble glemt
etter at et punktum ble satt

Mitt dikterbilde

Jeg maler mine innerste tanker
ut over din nakne, hvite vegg
I rødt, blått og litt gult
blandes små fragmenter fra min sjel

Et øyeblikks opplevelse
ladet av lidenskapelig spenning
i fortrolige, åpenhjertige følelser
til refleksjon og ettertanke

Jeg setter ord på mine tanker
og uttrykker en atmosfære
som bor i meg akkurat nå
og som du kan kjenne igjen

Når jeg nå er ferdig
vil du for alltid ha mitt dikterbilde
i rødt blått og litt gult

malt på din nakne, hvite vegg

Sammen

Der møttes vi
til avtalt tid
og avtalt sted
Du smiler
når du kommer mot meg
Legger hodet ditt inn
mot kroppen min
Hendene dine
fremdeles i lommen

Vi står på utsiden
Du holder deg fast i meg
Jeg presser kroppen din
mot det rustne kalde rekkverket
Jeg ser deg dypt inn i øynene
Kysser deg på munnen

Så svever vi
Ansiktet ditt begravd
mot kroppen min
Jeg kjenner den deilig smerten
av neglene som graver seg
inn i ryggen min

Håret ditt kiler i ansiktet
Vi svever uendelig lenge
Kinnet ditt mot ansiktet mitt
Varmen sprer seg
fra føttene til nakken
Sammen i evigheten

Sammen
'06

Vinteren

Vinteren var på døren
og ville trenge seg inn
Ensomhetens lunefulle kulde
lukket døren opp

Den tok et fast grep
om mine lunger
og gjorde mitt hjerte
kaldt og rått

Dens kraft mistet taket
og det hele gled langsomt over
da solens sommervarme
kom fram i mitt vindu

Ensomheten
lammet av kulde
skadet av vinterens is
klarte ikke å lukke opp
'06

Distanser

Speider
Ut over livet
Dagens yrende vår
Kald og klar
kaster den meg ut
i det ukjente
intet

Svinger
kaster meg rundt
Evighetens tanker
ristes løs
Langt inne i sjelens
skitne paradis
virvles det opp støv
uten farge

Kvelden
kryper opp
på himmelen
og dagen
renner langsomt
ut med solen
og dør

Støvet
som virvlet seg opp
blir stille
og jeg kan se
at det er farget
av månen
til gull

Ved dagens slutt

Dagen stilner av
mørket blir et lerret
som speiler av dagens farger
med nattehimmelen som ramme

Bilder fra dagen
i fri lek med følelser
spiller nattens drama
i drømmenes magi

Månen henger høyt
og setter prikken over natten
Rastløsheten siver ut av kroppen
mens jeg langsomt sovner inn

Lille fugl

Du er som den lille fuglen
som kræsjet i vinduet mitt
Som jeg tok opp og gav mat
og som jeg pleiet
Som jeg ønsket skulle bli frisk
og som fikk en så enorm plass i hjertet mitt

Når du blir frisk
når sårene er leget
og vingen din er grodd
da flyr du
lykkelig
ut i verden

Da vet jeg
at jeg har gjort
deg godt
og at minnene
alltid vil være
i oss begge

Magnetar

Langsamt

nærmar

vi oss

kvarandre

Som to

magnetar

Positiv

mot positiv

pol

Blod

Blod

Så stille som høstens regn
den befriende gode smerte -
fra knivens legende tegn
som letter i ditt hjerte.

Stoltheten stiger i dine tanker,
denne gangen skal du vinne!
Du har nå kastet ditt anker
det er bare fred du vil finne.

Hadde noen fått tørket dine tårer,
og varsomt vært der for deg,
fått lov til å ta over dine årer
når du var så trøtt og lei.

Det renner en foss fra ditt indre
en frustrasjonens voldsomme flod,
men dette kan likevel ikke hindre
at vi kun kan se ditt blod.

Arr

Arr

Du sier at du elsker meg,
men du kommer ikke hjem.
Sier at du er glad i meg,
men når ikke frem?

Fang til fang -
kinn til kinn.
Nok et sår
i mitt sinn.

Du sier at du vil gifte deg med meg -
vandrer hvileløst rundt i gatene,
og kommer ikke hjem
før frokosten er på fatene.

Skritt for skritt -
nattens meny.
Du ser livet ditt
passere revy.

For du skjønner det så inderlig,
du kjenner det i ditt hjerte.
Hvis jeg var så vidunderlig
hadde jeg ikke hatt denne smerte.

Nok et rep -
rundt min hals.
Et giftig grep,
til vår aller siste vals.

Svien fra svepet og sviket

Den dagen svøpet svant
Kjende hon svien fra svepet
No var det han som hadde grepet
Svak, svertet og sviktet kunne hon se
At det var seg sjøl hon hadde sveket

Det var bruk og det var kast
I all hast fikk hon en annen last
Så vast men likevel kvast
Det var kjærligheten som brast.