Magnetar

Langsamt

nærmar

vi oss

kvarandre

Som to

magnetar

Positiv

mot positiv

pol

Blod

Blod

Så stille som høstens regn
den befriende gode smerte -
fra knivens legende tegn
som letter i ditt hjerte.

Stoltheten stiger i dine tanker,
denne gangen skal du vinne!
Du har nå kastet ditt anker
det er bare fred du vil finne.

Hadde noen fått tørket dine tårer,
og varsomt vært der for deg,
fått lov til å ta over dine årer
når du var så trøtt og lei.

Det renner en foss fra ditt indre
en frustrasjonens voldsomme flod,
men dette kan likevel ikke hindre
at vi kun kan se ditt blod.

Arr

Arr

Du sier at du elsker meg,
men du kommer ikke hjem.
Sier at du er glad i meg,
men når ikke frem?

Fang til fang -
kinn til kinn.
Nok et sår
i mitt sinn.

Du sier at du vil gifte deg med meg -
vandrer hvileløst rundt i gatene,
og kommer ikke hjem
før frokosten er på fatene.

Skritt for skritt -
nattens meny.
Du ser livet ditt
passere revy.

For du skjønner det så inderlig,
du kjenner det i ditt hjerte.
Hvis jeg var så vidunderlig
hadde jeg ikke hatt denne smerte.

Nok et rep -
rundt min hals.
Et giftig grep,
til vår aller siste vals.

Svien fra svepet og sviket

Den dagen svøpet svant
Kjende hon svien fra svepet
No var det han som hadde grepet
Svak, svertet og sviktet kunne hon se
At det var seg sjøl hon hadde sveket

Det var bruk og det var kast
I all hast fikk hon en annen last
Så vast men likevel kvast
Det var kjærligheten som brast.

Slutt

SLUTT

Som dype spor i fin sand
på sjelens badestrand
Bort skal det piskes!
Ut skal det hviskes,
med livets kalde vann.

For det var der vi lå
elsket i det blå
omfavnet hverandre
Alt skulle forandre
til den verden vi lever i nå.

Men selv sommeren går over
Alt blir stille og sover
Kjærligheten tok slutt
Du fikk din rette gutt
Du er lykkelig nå, du lover...

Ordene

Ordene

Stillheten
som trenger gjennom porene
Eg savner alle ordene
Då du danset utpå jordene

Ordene -
som slettet alle sporene
fra min ensomhet
min kjedsommelighet.
Barrikadert i min leilighet,
uten herlighet,
uten kjærlighet,
men med ren ærlighet
lovlighet og særegenhet
vil eg vinne ditt hjerte.
Stoppe denne smerte
av oppgitthet,
av forlegenhet.

For d e bare du som kjenner
at blodet mitt d renner,
at kroppen min den tenner
på de vibbene du sender
du e jo bare go'
vi vet d begge to
koffor må det slutte no?!

MSN

MSN

En hjertevenn
en tvillingsjel
i en trang verden
uten luft
et tomrom
et vakuum
klistret inntil
hverandre
litt ufrivillig
mest frivillig
lever vi tett
sammen
i en verden
kalt MSN.

Tre små dikt

Dropeflaum
Dropeforma dryp dropane
i ein draum.
Drypp, drypp
drypp, drypp...
Dropeforma droper dreg
ut på tur i dropestraum.

Meg sjølvEg kan sjå
meg sjølv i spegelen.
Eg kan sjå
at eg er eg.
Eg kan sjå
at eg er heil.
Hei på meg!

Einsam
Som ei skute utpå Kattegatt,
som ein fotball på ein leikeplass.
Eg er einsam og forlatt
her eg gøymer meg bak utedass.

På en lyserosa sky

På en lyserosa sky

I sin egen lille by
I sin egen lille verden
På sin egen lyserosa sky
Startet hun den ville ferden.

På denne lyserosa skyen
Høstet hun gode minner
I denne lille byen
Er det kjærlighet hun finner.

På denne lille ferden
Gjennom sin evige barnomdom
I denne ville verden
fikk hun livets lærdom.

På skolevei

På skolevei…
et skoleminne

Fyker ut døren,
Raser nedover trappen
Iler nedover den grønne plenen
Detter nesten over en glatt stein
Alene haster eg mot den store skolen
Løper på mine små bein
Endelig ser jeg porten
Nesten fremme!

Springer mot skolebakken
Klokken er snart halv ni
Opp mot skolen
Litt igjen
Endelig!

Tannlegeskrekk

Tannlegeskrekk.
Nok et minne fra skoletiden.


Døren spretter opp med et brak,
der står hun i sin hvite frakk.
Hælene plantet i gulvet, ryggen rak -
jeg kjente at hjertet mitt stakk.

Bortover gangen dilter jeg etter –
opp til det sterile hvite rom.
Jeg kjenner at pannen min svetter,
og magen min er veldig tom.

Etter teksten fra Ӏnglamark,
til spyttsugerens melodi,
var det min jeksel hun trakk,
mitt høye skrik, i en horror parodi.

Nissedraum

Sjå kor han ligg der så yndig og søt
og snur seg så uroleg i sine draumar
Klør seg søvnig i auga og gløtter
lurer på når lyset frå dagen flaumar

Mor har vaska og pynta så fint
med kvist og med raude kuler
Sjølv ute ved den kalde doen
sit det ein nissefar så blid og skuler

Han kjenner på den gyvande, gode iver
som gjer han så uendeleg rastlaus
Og han kjenner på den gode glede
over at snart kjem Mr. Santa Claus

Mens snøen dalar ned så lett og kvit
kunne han meine å sjå langt der ute
i Crosby’s fortryllande "White Christmas" verd
ei lysande raud nase over himmelen i rute

Omsider finn han tilbake til den gode roa
då legg han hovudet ned att på puta
For det VAR Rudolf og Nissen han såg
sjølv om frosten hang tett utpå ruta

Glohet lidenskap

Glohet lidenskap

Du fyller meg helt til toppen
med din mørke, varme godhet.
Dine myke lepper mot kroppen
Gjør deg sakte øm og glohet.

Tungen din leker over mine mange sår
som har festet seg ved min skjøre sjel.
De har kommet gjennom alle disse år,
men i din lidenskap er jeg like hel.

Jeg glinser så vakker og ren
når du renser min runde kropp.
Jeg skinner og føler meg pen
som din yndlings kaffekopp…

I din stillhet

Din stillhet
og enorme
taushet
Så gjennomtrengende
øredøvende
at den ikke
kunne brytes
med
ord

Lot jeg
mine armer
svøpe rundt deg
kysset
dine tårer
og langsomt
leget
dine dypeste
spor

Så en dag
din stillhet
kunne bli
til din gode venn
som kunne brytes
med et
av de vakreste
kjærligste
ord

For deg

Jeg vil være den eneste stjernen
på den mørke himmelen over deg
som så gjerne blinker ned til deg
gjennom alle dine sorte tårer

Jeg vil være den eneste dråpen
som lager store ringer
i det kalde, blå kjølvannet
av dine lange, sorte årer

Men når dagen lyser over deg
når stjernen langsomt viskes bort
og dråpen sakte jevner seg ut med havet
da er det bare meg selv jeg sårer

Minne

Med din duft på min pute
gullhårene dine på min skjorte
fingeravtrykket ditt på min rute
Det er nå jeg ser at du er borte

Hele kroppen min spennes
Du er så mye mer for meg enn du tror
Det er rene følelser som kjennes
der du i hjertet mitt bor

Så tenk på det min kjære
Du er min aller beste venn
Er det ”bare venner” vi skal være
eller vil du kysse meg igjen

Ensom natt

Ensom natt

Det er som om at det hele er over
og som om at det ikke blir noe av.
Som om at hele jorden ligger og sover
som om at en bitte liten bit er av

Det er som om at verden skal gå under
og som om Gudene er besatt.
Som om at noe inni meg er ødelagt
som om at jeg er så ene og forlatt.

Det er som om at solen ikke skinner
og som om at bakken brått blir bratt.
Som om at jeg gleden ikke lenger finner
for at du nå er borte i hele natt.

Slutten

Men plutselig så stoppet det
Kanskje visste hun hva som ville skje?
Jeg så smilet fra hennes munn
Som om hun nesten skulle le.

Kanskje hadde hun visst det lenge,
kanskje nesten hele tiden?
For det var en lengsel å lese der inne
en lengsel som ikke var så liten.

En tåre trillet ned på kinnet,
satte sine salte spor i livet.
Noe var blitt til der inne
i det sukkersøte sinnet

Så stille kom denne høsten
mens alle lå og hvilte,
at den knapt kunne sanses
før den plutselig var over.

Nå startet den nye ferden.
I ensomhetens savnende tegn
satt hun ved vinduet den dagen
og så at solen gikk mot regn.

Lang reise

På min nye led
vil jeg seile
i mitt eget regn
Kjenne de brokete bårer
mot den varme strålen
som du sender
i møte med meg

Mot ditt land
der ute ved havet
kan jeg kjenne en tilhørighet
i mitt eneste hjem
som du og dere skaper
i kjærlighet
sammen med meg

Der vil jeg se meg selv
en eldgammel, rusten krysser
som har levd et brokete liv
men tilslutt søkt ly
i den stille, vakre støda
innerst i sjelen
hos deg

Når min dag så er kommet
vil jeg kunne smile til deg
og din godhet smiler mot meg
i mitt voldsomme forlis og farvel
vil jeg endelig være savnet
av de som virkelig elsket meg