vil jeg seile
i mitt eget regn
Kjenne de brokete bårer
mot den varme strålen
som du sender
i møte med meg
Mot ditt land
der ute ved havet
kan jeg kjenne en tilhørighet
i mitt eneste hjem
som du og dere skaper
i kjærlighet
sammen med meg
Der vil jeg se meg selv
en eldgammel, rusten krysser
som har levd et brokete liv
men tilslutt søkt ly
i den stille, vakre støda
innerst i sjelen
hos deg
Når min dag så er kommet
vil jeg kunne smile til deg
og din godhet smiler mot meg
i mitt voldsomme forlis og farvel
vil jeg endelig være savnet
av de som virkelig elsket meg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar