Fra den store byen
kunne jeg se inn i det lille huset mitt.
Ikke det at det lå i byen,
det lå langt utenfor byen,
på en annen kant av landet
Der lå det sammen med søstrene sine,
i en avsidesliggende klynge av hus
som plutselig dukket opp på en plass
der det ikke var noen andre hus.
Men der satt jeg
og kikket
på det vesle huset mitt
som var så tomt
men likevel så fullt
av minner
og av lengsel.
Jeg kunne kjenne en smerte
av savn
stikke i meg
i det jeg vandret
fra hjørne til hjørne
i den lille stuen
Alt var som den gang
da jeg forlot huset
bilderammene jeg hang opp
de hang der
blomstene av silke
sto enda i vinduet
og stearinlyset på bordet
var enda ikke tent.
Jeg gikk bort til disken i den store cafeen
bestilte nok en stor kopp sort kaffe
men denne gangen bestilte jeg og et kakestykke til.
Så gikk jeg tilbake til plassen min
ved det store vinduet for å se videre
på det jeg nå hadde oppdaget.
Det lille huset som lå der i en klynge
sammen med søstrene sine
Det var det eldste huset kunne man tydelig se
det var det minste huset med hage med gress
og med epletre.
Den lille
sorte ovnen
som varmet
så godt sist vinter
sto der så kald
og så ensom.
Vinflasken
og glassene
på det lille bordet
bar et tungt
teppe av støv
I sofaen
som ingen satt i
var alle putene
akkurat der jeg hadde lagt de.
Natten gled sakte og lydløst inn
over den store byen.
Som et magisk teppe gled den mellom meg
og det store vinduet mot min scene
Fra galleriet kunne jeg ikke lenger se
inn i det lille huset mitt.
De andre husene
kunne jeg se,
badet i et varmt lys
av liv og glede
og av kjærlighet
Nå kunne jeg bare se
en skygge
der jeg trodde
det skulle stå
Hadde jeg bare ikke vist
at det var der det lå
Når jeg gikk ut i den store byens
tufse høstmørke
så hadde jeg bestemt meg.
Jeg ville dra bake til det lille huset
med hage, gress og epletre.
Jeg ville plukke eplene på treet
og sette bilder i rammene.
Jeg ville sette levende blomster i vinduene
og tenne stearinlyset på bordet
For så å kunne sette meg rolig ned
med et glass vin
og lytte til ilden
som spraker
fra ovnen.
Fra nå av skulle alle kunne se
det lille huset i klyngen
med søstrene sine.
Fra nå av skulle også dette huset skinne
av liv, glede og av kjærlighet.
Og ingen skulle lenger tenke
at dette var det minste huset
som lå der i en klynge
med søstrene sine.
