Den dagen svøpet svant
Kjende hon svien fra svepet
No var det han som hadde grepet
Svak, svertet og sviktet kunne hon se
At det var seg sjøl hon hadde sveket
Det var bruk og det var kast
I all hast fikk hon en annen last
Så vast men likevel kvast
Det var kjærligheten som brast.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar