Lyrebekk

Eg vil skriva om noko,
men eg veit ikkje om kva.
Eg vil skriva noko
lyrisk.
Eg
vil
skriva
om
ord
som
renn
som
ein
bekk
nedover
arket
og
den
skal
vera
blå
Sakte
renn
den
mot
den
kvite
F O S S E N
som kaster
vatnet ut
og ned i den deilige
grøne dammen mellom trea
der eg og orda mine kan bada og kosa oss!

Den søte svie

Som en stor katteklo
traff ordene dine
mitt bryst

Rev meg opp
med vilje
og med lyst

Mine dypeste sår
kommer aldri
til å gro

Det er der
innerst i sjelen min
du skal bo

.

med en sort tusjpenn
ble et punktum satt
et merke i vår sjel
i en setning som ikke ble sagt

med kjærlighet
i en romeo-og-julies-verdensdel
ble vi innestengt i vår sjel

vi forlot våre følelser
da drømmer ble glemt
etter at et punktum ble satt

Mitt dikterbilde

Jeg maler mine innerste tanker
ut over din nakne, hvite vegg
I rødt, blått og litt gult
blandes små fragmenter fra min sjel

Et øyeblikks opplevelse
ladet av lidenskapelig spenning
i fortrolige, åpenhjertige følelser
til refleksjon og ettertanke

Jeg setter ord på mine tanker
og uttrykker en atmosfære
som bor i meg akkurat nå
og som du kan kjenne igjen

Når jeg nå er ferdig
vil du for alltid ha mitt dikterbilde
i rødt blått og litt gult

malt på din nakne, hvite vegg

Sammen

Der møttes vi
til avtalt tid
og avtalt sted
Du smiler
når du kommer mot meg
Legger hodet ditt inn
mot kroppen min
Hendene dine
fremdeles i lommen

Vi står på utsiden
Du holder deg fast i meg
Jeg presser kroppen din
mot det rustne kalde rekkverket
Jeg ser deg dypt inn i øynene
Kysser deg på munnen

Så svever vi
Ansiktet ditt begravd
mot kroppen min
Jeg kjenner den deilig smerten
av neglene som graver seg
inn i ryggen min

Håret ditt kiler i ansiktet
Vi svever uendelig lenge
Kinnet ditt mot ansiktet mitt
Varmen sprer seg
fra føttene til nakken
Sammen i evigheten

Sammen
'06

Vinteren

Vinteren var på døren
og ville trenge seg inn
Ensomhetens lunefulle kulde
lukket døren opp

Den tok et fast grep
om mine lunger
og gjorde mitt hjerte
kaldt og rått

Dens kraft mistet taket
og det hele gled langsomt over
da solens sommervarme
kom fram i mitt vindu

Ensomheten
lammet av kulde
skadet av vinterens is
klarte ikke å lukke opp
'06

Distanser

Speider
Ut over livet
Dagens yrende vår
Kald og klar
kaster den meg ut
i det ukjente
intet

Svinger
kaster meg rundt
Evighetens tanker
ristes løs
Langt inne i sjelens
skitne paradis
virvles det opp støv
uten farge

Kvelden
kryper opp
på himmelen
og dagen
renner langsomt
ut med solen
og dør

Støvet
som virvlet seg opp
blir stille
og jeg kan se
at det er farget
av månen
til gull

Ved dagens slutt

Dagen stilner av
mørket blir et lerret
som speiler av dagens farger
med nattehimmelen som ramme

Bilder fra dagen
i fri lek med følelser
spiller nattens drama
i drømmenes magi

Månen henger høyt
og setter prikken over natten
Rastløsheten siver ut av kroppen
mens jeg langsomt sovner inn

Lille fugl

Du er som den lille fuglen
som kræsjet i vinduet mitt
Som jeg tok opp og gav mat
og som jeg pleiet
Som jeg ønsket skulle bli frisk
og som fikk en så enorm plass i hjertet mitt

Når du blir frisk
når sårene er leget
og vingen din er grodd
da flyr du
lykkelig
ut i verden

Da vet jeg
at jeg har gjort
deg godt
og at minnene
alltid vil være
i oss begge

Magnetar

Langsamt

nærmar

vi oss

kvarandre

Som to

magnetar

Positiv

mot positiv

pol

Blod

Blod

Så stille som høstens regn
den befriende gode smerte -
fra knivens legende tegn
som letter i ditt hjerte.

Stoltheten stiger i dine tanker,
denne gangen skal du vinne!
Du har nå kastet ditt anker
det er bare fred du vil finne.

Hadde noen fått tørket dine tårer,
og varsomt vært der for deg,
fått lov til å ta over dine årer
når du var så trøtt og lei.

Det renner en foss fra ditt indre
en frustrasjonens voldsomme flod,
men dette kan likevel ikke hindre
at vi kun kan se ditt blod.

Arr

Arr

Du sier at du elsker meg,
men du kommer ikke hjem.
Sier at du er glad i meg,
men når ikke frem?

Fang til fang -
kinn til kinn.
Nok et sår
i mitt sinn.

Du sier at du vil gifte deg med meg -
vandrer hvileløst rundt i gatene,
og kommer ikke hjem
før frokosten er på fatene.

Skritt for skritt -
nattens meny.
Du ser livet ditt
passere revy.

For du skjønner det så inderlig,
du kjenner det i ditt hjerte.
Hvis jeg var så vidunderlig
hadde jeg ikke hatt denne smerte.

Nok et rep -
rundt min hals.
Et giftig grep,
til vår aller siste vals.

Svien fra svepet og sviket

Den dagen svøpet svant
Kjende hon svien fra svepet
No var det han som hadde grepet
Svak, svertet og sviktet kunne hon se
At det var seg sjøl hon hadde sveket

Det var bruk og det var kast
I all hast fikk hon en annen last
Så vast men likevel kvast
Det var kjærligheten som brast.

Slutt

SLUTT

Som dype spor i fin sand
på sjelens badestrand
Bort skal det piskes!
Ut skal det hviskes,
med livets kalde vann.

For det var der vi lå
elsket i det blå
omfavnet hverandre
Alt skulle forandre
til den verden vi lever i nå.

Men selv sommeren går over
Alt blir stille og sover
Kjærligheten tok slutt
Du fikk din rette gutt
Du er lykkelig nå, du lover...

Ordene

Ordene

Stillheten
som trenger gjennom porene
Eg savner alle ordene
Då du danset utpå jordene

Ordene -
som slettet alle sporene
fra min ensomhet
min kjedsommelighet.
Barrikadert i min leilighet,
uten herlighet,
uten kjærlighet,
men med ren ærlighet
lovlighet og særegenhet
vil eg vinne ditt hjerte.
Stoppe denne smerte
av oppgitthet,
av forlegenhet.

For d e bare du som kjenner
at blodet mitt d renner,
at kroppen min den tenner
på de vibbene du sender
du e jo bare go'
vi vet d begge to
koffor må det slutte no?!

MSN

MSN

En hjertevenn
en tvillingsjel
i en trang verden
uten luft
et tomrom
et vakuum
klistret inntil
hverandre
litt ufrivillig
mest frivillig
lever vi tett
sammen
i en verden
kalt MSN.

Tre små dikt

Dropeflaum
Dropeforma dryp dropane
i ein draum.
Drypp, drypp
drypp, drypp...
Dropeforma droper dreg
ut på tur i dropestraum.

Meg sjølvEg kan sjå
meg sjølv i spegelen.
Eg kan sjå
at eg er eg.
Eg kan sjå
at eg er heil.
Hei på meg!

Einsam
Som ei skute utpå Kattegatt,
som ein fotball på ein leikeplass.
Eg er einsam og forlatt
her eg gøymer meg bak utedass.

På en lyserosa sky

På en lyserosa sky

I sin egen lille by
I sin egen lille verden
På sin egen lyserosa sky
Startet hun den ville ferden.

På denne lyserosa skyen
Høstet hun gode minner
I denne lille byen
Er det kjærlighet hun finner.

På denne lille ferden
Gjennom sin evige barnomdom
I denne ville verden
fikk hun livets lærdom.

På skolevei

På skolevei…
et skoleminne

Fyker ut døren,
Raser nedover trappen
Iler nedover den grønne plenen
Detter nesten over en glatt stein
Alene haster eg mot den store skolen
Løper på mine små bein
Endelig ser jeg porten
Nesten fremme!

Springer mot skolebakken
Klokken er snart halv ni
Opp mot skolen
Litt igjen
Endelig!

Tannlegeskrekk

Tannlegeskrekk.
Nok et minne fra skoletiden.


Døren spretter opp med et brak,
der står hun i sin hvite frakk.
Hælene plantet i gulvet, ryggen rak -
jeg kjente at hjertet mitt stakk.

Bortover gangen dilter jeg etter –
opp til det sterile hvite rom.
Jeg kjenner at pannen min svetter,
og magen min er veldig tom.

Etter teksten fra Ӏnglamark,
til spyttsugerens melodi,
var det min jeksel hun trakk,
mitt høye skrik, i en horror parodi.